mandag 22. oktober 2012

Aktantmodell - Snow White and the Huntsman


Filmen Snow White and the Huntsman kan forklares ut ifra aktantmodellen til klassiske eventyr. Subjektet er Snøhvit, hovedpersonen som skal redde kongeriket. Objektet er kongerike, som premie dersom snøhvit beseirer motstanderen som er den onde stemordronningen. Hjelperne er de syv dvergene og etterhvert også jegeren og folket. Giveren vil jeg si er folket som forventer at snøhvit skal redde dem fra den onde dronninga og sette sin lit til at hun gjør det. Hun er uansett den eneste som kan bekjempe dronninga. På den måte vil også de avdøde foreldrene være givere, siden de gav henne egenskapene som skulle til. Mottaker er snøhvit, sammen med hele folke, inkludert jegeren og de syv dvergen fordi de alle får friheten og landet sitt tilbake.

tirsdag 5. juni 2012

Norskåret

I løpet av dette året husker jeg at vi leste en roman, hatt filmprosjekt, opprette bloggen og opprettet glogster. i tillegg har vi jobbet masse i google docs.

mandag 4. juni 2012

Jeg anbefaler Amelie!

Amelie, en småsær film som handler om det å ikke være helt som alle andre. I hvert eneste bilde er det noe grønt og noe rødt, noe fargeblinde kan stusse over. Amelie hadde var isolert fra andre barn som ung og hun har utviklet en veldig rik fantasi. Dette er ikke en småsær film som passer for de som liker noe annet enn klisjeer.

mandag 26. mars 2012

SPRÅK


Språket vårt er et av de mest sentrale identitetsmerkene vi har. Gjennom språket uttrykker vi hvor vi hører til, eller gjerne vil høre til, både geografisk og sosialt. Vi har forskjellige uttrykksformer i språket, som f.eks. setningsoppbygging, tonegang og trykk, lydkombinasjoner og setningsmelodi. Disse uttrykksformene understreker det vi sier og gir et riktig innblikk i uttalelsen. 

Vi har også muligheter for kodeveksling i talemåten vår. Kodeveksling er når ord og uttrykk fra to eller flere språk blir blanda eller det veksles mellom forskjellige språk. Dette kan man gjøre f. eks. for at alle ikke skal forstå det du sier, eller for man føler at et ord er mer dekkende på et annet språk.

Det å være flerspråklig er en fordel. F. eks. kan man gjennom å lære nye språk, lære nye kulturer å kjenne, og i møte med nye kulturer kan vi få et nytt perspektiv på vår egen kultur. Det å være flerspråklig er også en ressurs når man skal lære flere språk, for man knytter ofte det nye språket med et språk vi allerede kan. Språk har nemlig en felles «kunnskapsbase» og det gjør det lettere å lære nye språk.

Språkbruken til ungdom har alltid vært annerledes enn andre generasjoner. Ungdom bruker diskursmarkører, pauseuttrykk, slang, sammenligninger og metaforer på en ny måte, noe som gjør språkforskere interessert i utviklingen. 

onsdag 7. mars 2012

Jeg likte diktet Festen av Kolbein Falkeid. Jeg liker hvordan det forklarer hva som gjør at faren til jenta handler akkurat sånn som han gjør. Det forteller litt om farens kjærlighet til datteren. Selv om han kan si ifra om skuffelser, så velger han å ikke gjøre det. Jeg likte at diktet var litt annerledes. Jeg liker også skildringen av jentas forventninger og glede.


Jeg valgte dette bildet for det viser så godt jentas forventninger og jentas glede.
4_large


Jeg valgte denne sangen til diktet, for jeg synes den er så fin og den skaper også den riktige stemningen som passer til diktet.

mandag 24. oktober 2011

En absolutt fordel!

Vebjørn Negaard, systemkonsulent i Vestfold fylkeskommune, forklarer journalisten i NRK hvorfor han ikke ønsker bruk av datamaskin på eksamen. Vel, jeg kan si meg litt uenig...

Kontrasten i sammenligningen mellom elever som bruker data og elever som bruker penn og papir er stor. Problemer oppstår lett for en elev som skriver for hånd ved redigeringen av teksten. "Åj, der hadde jeg en skrivefeil. Å nei! Jeg må skrive hele teksten to linjer lenger ned." Ved bruk av data, hadde ikke tanken om at dette kunne være et problem slått deg engang.

Og... hva er hensikten med eksamen? Jo! Elevene skal vise hva de kan. Ved bruk av penn og papir er eleven nødt til å skrive minst to utkast mer enn den nødvendigvis ville gjort på en data. Er det da ikke et poeng for elevene å vise sin fulle kompetanse, uten bekymring om å rekke å skrive over fra kladd til ferdig produkt?

Vel.. Kunne jeg bestemme ville jeg valgt datamaskinen!

hejj

Dette er min skoleblogg, med ord og knapper, eller egentlig bare oppgaver til norsken... prikkprikkprikk

Il_570xn.248830560_large